Mer historikk:
» Klubbfakta
» Tidligere spillere – hvor er de nå?
» Brann Stadion
» Samlestats – all mulig statistikk, rekorder og kuriositeter
» Fakta og statistikk fra 1990-

Med sine to seriemesterskap og fem cupmesterskap har ikke klubben høstet alt for mye edelt metall, men den sovende storhet fra byen mellom de syv fjell har bekreftet sin posisjon som et av landets definitive ikon i den hjemlig serien. Hvis du skulle spørre en tilfeldig utenbys person om nøkkelord som beskriver Bergen, ville Brann vært nevnt sammen med regn, dialekten og de mange landemerkene i byen. Slik er det bare. Brann er Bergen og Bergen er Brann. For evig og alltid.

Sportsklubben Brann ble stiftet 26. september 1908, av de to som regnes som klubbens stiftere – Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første dagen i 1909 debuterte Sportsklubben mot Bergens Fotballklubb, i en kamp som endte 1-1 på Møhlenpris. I august samme året dro klubben utenbys for første gang i kampsammenheng, til Stavanger hvor de vant 3-2 over SIF.

I løpet av sine 10 første leveår hadde klubben allerede fått et navn i fotball-Norge, og både i 1917 og 1918 nådde klubben Cup-finalen, som begge endte i tap. Branns menn var også kjent i landet, og Branns første landslagsspiller ble Sigurd Wathne i 1918. Året senere ble Alexander Olsen landslagsspiller og i 1920 ble John Johnsen tredjemann.

Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 stod Brann Stadion klart. Den nye stadion ble innviet med kamp mot landslaget som endte i 2-6 tap for Sportsklubben.

I 1923 vant klubben sin første store tittel – Norgesmestere. Laget tapte kun en kamp den sesongen i serien og beseiret Lyn i Skien med 2-1. To år senere vant klubben igjen Norgesmesterskapet. Denne gangen ble finalen spilt i Fredrikstad mot et annet Østfoldslag – Sarpsborg. Brann vant overbevisende 3-0. På denne tiden var klubben et av landets mest fryktede og flere av spillerne var landslagsspillere for Norge.

I løpet av 30-årene var det et generasjonsskifte i klubben, og det kom ikke fram talenter av samme klasse som de som la skoene på hyllen. I 1938/39 startes det opp en landsdekkende serien hvor Brann og de andre lagene havner i distriktspuljer. I slutten av 30-årene sies det fra Branns ledelse at klubben lider av sportslig stagnasjon og økonomiske vanskeligheter.

Den Andre Verdenskrig herjer mellom 1940-45 og fokus er på andre ting enn det som skjer ute på banen. Det settes igang med dugnad for å bygge en overbygget tribune og klubbhus med en totalsum på ca. 107 000 kroner.

I 1941 ble NS sin lokal idrettsfører i Bergen Godtfred H. Hage beordret i henhold til loven av beskyttelse av norsk idrett som formann i Sportsklubben. Dette med mål som at Quislingstyret kunne bruke idretten til sine politiske formål. Branns hovedstyre nekte å akseptere dette. På generalforsamlingen besluttet klubben å protestere mot forslaget.

I 1950 når Brann sin femte Cup-finale, men det blir 3-0 tap mot Fredrikstad i Oslo og i sesongen 1951/52 er det igjen Fredrikstad som står i veien for gull til Bergenserne, da Fredrikstad vinner finalekampen i den nyopprettede hovedserien.

Branns virkelige storhetstid kommer på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubben og landets største profiler: Roald "Kniksen" Jensen og Rolf Birger "Pesen" Pedersen. Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 endte med nedrykk og klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968.

Brann vinner Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinner-cupen i 1973 når Brann den andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden.

I andre runde blir det Nord-irske laget Glentoran for sterkt, og vinner sammenlagt 4-2. I 1977 ender Brann sin ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5-0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben Twente vinner 4-1 sammenlagt runden etter.

Det følger magre i år på 80-tallet. Laget veksler mellom den øverste og nest øverste divisjonen annen hvert år, og får navnet ‘elevatorlaget’. I 1982 tar klubben sin siste tittel – Norgesmesterskapet, da de slår Molde 3-2 på Ullevaal.

90-tallet blir preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trener har i løpet av 90-tallet hatt ansvaret for klubben, og hele styret blir avløst. Klubben oppnår likevel gode resultater i serien, med 4. plass i 96, 3. plass i 1999 og 2. plass i 1997.

Klubben når Cupfinalen i 1995 men taper mot Rosenborg i omkampen på Ullevaal. Brann når Cupvinner-cupen, og tar seg helt fram til kvartfinalen i sesongen 1996/1997 da de har slått ut PSV Eindhoven før de møter veggen i Liverpool.

Brann når Champions League for første gang i historien, takket være andreplassen i Tippeligaen 2001. Brann trekker det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0-0 på bortebane ryker Brann ut før eventyret begynte med 1-1 på hjemmebane i returkampen.

Klubben spilte i europeisk turnering for sjuende sesongen på rad i 2002, takket være en heldig Fair Play-plass for bergenserne. Mot det svake litauenske laget FK Suduva røk Brann ut med 2-3 tap både hjemme og borte i kvalifiseringen til UEFA-Cupen.

Branns svake resultater i 2002 kan spores tilbake til hjemmekampen mot Levski, da de dårlige resultatene begynte. I 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad forlot klubben. Få trodde på medalje dette året, men svært få hadde nok sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003.

Over to kamper i november 2002 trakk Brann det lengste strådet etter 0-0 i Sandefjord, og 2-1 seier på hjemmebane.

Da den turbulente sesongen var over, begynte turbulensen på ny. Trener Teitur Thordarson følte at det var mistillit til ham innad i Brann, og trakk seg overraskende i desember 2002. Hans arvtaker ble den interne og populære løsningen Mons Ivar Mjelde.

Mjeldes første sesong som hovedtrener i 2003 ble totalt sett en brukbar sesong. Etter en horribel innledning på sesongen og bunnplassering til sommeren, endte til slutt med 7. plass etter en sterk høstspurt.

Etter de økonomiske problemene ble ryddet vekk foran Mjeldes debutsesong, kunne klubben fokusere mer på det sportslige. Investorer stilte velvillig opp for Brann og sikret klubben solide forsterkninger i spillerstallen.

Med en sterkere spillerstall, trygg økonomi og mer erfaring, kunne Mjelde feire Branns første pokal siden 1982 i november 2004. Brann slo Lyn i cupfinalen med imponerende 4-1. Brann tok også bronse i serien.