Instruktør ved Branns fotballgymnas, Robert Hauge, fikk i oppgave å analysere Branns baklengsmål i 2002 i forbindelse med hans D-treneroppgave. Ingen takknemlig jobb, og den har gitt få resultater.

For oppgaven til Hauge skulle bidra til å redusere antall baklengsmål. Når Hauge var ferdig med oppgaven ved årskiftet, etter å ha analysert baklengsmålene fra fjorårssesongen, fant han flere punkter måtte forbedres. Spesielt gjaldt dette dødballer.

- Vi var utrolig svak på dødball. Spillerne var ikke flinke nok til å ta ansvar for markeringer inne i feltet. Vi er ikke tydelige nok på hvilke oppgaver hver enkelt mann har. Jeg så også at vi slapp inn mye mål når vi var etablert i forsvar. Det er helt unormalt og motsatt av det som er vanlig i moderne og effektiv fotball. Her er det mye som kan gjøres bedre, fortalte Hauge til Bergens Tidende.

Etter ti serierunder i 2003, har Brann sluppet inn 22 mål, altså et snitt på 2,2 per kamp. Verst i klassen er imidlertid Tromsø, med 27 baklengsmål. Hauge påpeker svakhet ved dødballer,spesielt markeringer og hvilke oppgaver de enkelte spillerne har ved dødballsituasjoner. Spørsmålet er hvor mange av Branns baklengsmål i 2003 har kommet som resultat av en dødballsituasjon, og har spillerne «lært» hvordan de skal oppføre seg i slike situasjoner? Nei, er svaret. Her er beviset:

· 22. april 2003, 2. serierunde. Brann - Rosenborg: 1-6
0-1 Martin Knudsen «feller» Frode Johnsen. Harald Brattbakk scorer på et tvilsomt straffe.
0-3 Frispark slått langt fra høyresiden. Innlegget går forbi samtlige innenfor boksen, når Frode Johnsen på bakerste som header i mål fra fem meter. Passiv og svak markering.

· 26. april 2003, 3. serierunde. Aalesund - Brann: 3-3
1-0 Målet er nesten tro kopi av Rosenborgs frispark nevnt over. Langt frispark slått fra høyresiden, når Eirik Hoseth inne i boksen som header svakt i mål. Enorm keepertabbe.
3-0 Langt og høyt innkast fra venstresiden. Tor Hogne Aarøy stusser ballen videre inne i feltet, Aalesund får to avslutninger og Joakim Austnes scorer. Passivt spill av Brann.

· 5. mai 2003, 4. serierunde. Brann - Viking: 0-3
0-2 Viking slår et frispark fra midtbanen og Branns bakre menn plukker bær mens ballen passerer hodene deres. Bjørn Berland er umarkert og lobber over Ivar Rønningen.

· 11. mai 2003, 5. serierunde. Sogndal - Brann: 2-0
2-0 Hjørnespark slått fra venstre. Håvard Flo rager høyest i luften og header kontant i mål fra fem meter.

· 29. mai 2003, 8. serierunde. Brann - Bodø/Glimt: 0-2
0-2 Hjørnespark slått fra høyre. Markeringen glipper og Glimt-stopper Cato Hansen header i mål via en sprett i bakken.

· 15. juni 2003, 10. serierunde. Brann - Stabæk: 3-3
3-2 Frispark slått fra høyresiden, Branimir Poljac rager høyest ved straffemerket og header ballen i lengste hjørne.

Det vil si at åtte av 22 baklengsmål kom ved dødball, medregnet et straffespark. Det utgjør 36 prosent. De fleste av baklengsmålene ved dødballer er resultat av «menneskelig svikt», dårlig markering og passivt spill. Regner man med samtlige 22 baklengsmål så langt i år, må dårlig markering og posisjonering samt passivt spill ta en enda større del av skylden.

I 2002 ved ti spilte serierunde hadde Brann 21 baklengsmål i protokollen, men de hadde også tre flere plussmål - 13. Jeg har ingen fasitsvar, men jeg sier meg enig med Hauge at det er mye som kan gjøres bedre - fortsatt. Feighet og manglende kynisme feller Brann. Ingen vil ta ansvar og frykten for å gjøre feil er så stor at ingen vil være i nærheten av ballen. Selvtilliten bak på banen er lav, og det bidrar bare til enda mer usikkerhet, flere tabber og personlige feil.