Det kommer nok ikke som et sjokk at den nigerianske landslagsspilleren ble Årets spiller – hos oss også.

Den 23-årige Olofinjana, eller bare George som han kalles, kom til Bergen og Brann en kald vinterdag i mars. Tidligere på året hadde han allerede vært på prøvespill – og imponert Mons Ivar Mjelde. Men overgangssummen ble den store utfordringen for Brann. Men en lokal bilforretning kom på banen og betalte overgangssummen på nær én million kroner.

Mange vil nok si det var tilfeldigheter som sendte George til Brann, når midtbanespilleren egentlig var ønsket i både Belgia og Frankrike på prøvespill før han kom til Bergen. Men den religiøse George mener det ikke var tilfeldigheter, men skjebnen.

– Du kaller det tilfeldigheter, jeg kaller det skjebnen. Gud ville ha meg her og nå er jeg her, sier han.

Brann, i likhet med andre norske og skandinaviske klubber har ikke alltid vært heldig med spillere hentet fra andre kontinenter. Fjorårets eksotiske innslag i Brann, Nkosinathi Nhleko og Alonso Solis, klarte ikke å tilpasse seg overgangen til fotballen og livet i Norge. George derimot, har taklet det hele med stor suksess.

– Det gjelder å være profesjonell. Det spiller ingen rolle hvor du er. Du må prøve å lære hvordan menneskene lever der. Man kan ikke komme fra Afrika og forvente at livet er det samme her. Kulturen, mentaliteten og tradisjonene er annerledes. Man må lære av livet og man må være disiplinert.

– Hvordan er det å være i Bergen nå?

– Bergen… Helt vidunderlig. Jeg har ingen andre ord.

Jeg møtte George på Brann Stadion onsdag 5. november. Han kom rett fra trening og er en travel mann. Han drar hjem til Nigeria allerede på fredag, og deretter går det slag i slag med det nigerianske landslaget. Han har allerede etablert seg i den defensive midtbanerollen på landslaget, og gleder seg stort til den afrikanske nasjonscupen som går av stabelen i januar til neste år. Undertegnedes gamle helt, Bryan Robson, er blitt ny landslagstrener for Nigeria, noe som George synes er spennende.

– Det har skjedd mye med fotballen i Afrika. Nasjoner som slet tidligere har blitt veldig gode nå. Men vi håper med all erfaringen og kaliberet av spillere vi har at kommer oss igjennom gruppespillet.

Nigeria møter Benin, Marokko og Sør-Afrika i gruppespillet. Alle tøffe motstandere.

– Det vanskelige blir å komme seg ut av den gruppen. Etter det kan alt skje, sier han med tro på at Nigeria kan nå finalen.

Sesongen til Brann og George har vært en todelt opplevelse for alle. Første halvdelen av sesongen var preget av skuffende resultater.

– Totalt sett har sesongen vært bra. Men det gikk dårlig i den første halvdelen av sesongen. Det var kanskje på grunn av samhandlingen i laget.

– Jeg var ikke vant til den norske spillestilen. Men gradvis ble kom jeg mer og mer inn i stilen og den siste delen av sesongen ble bra.

Selv når Brann lå sist på tabellen med åtte poeng før sommerpausen, mistet George aldri troen på at ting ville bedre seg.

– Ja, selvfølgelig. Jeg fortalte det til pressen hele tiden. Selv når vi lå på bunnen.

– Hva tror du var grunnen til endringen etter sommeren?

– Vi begynte nesten på ny igjen. Vi fikk noen nye spillere som gjorde laget bedre. Robbie Winters. Meg selv. Men uheldigvis så spilte vi såpass dårlig i den første halvdelen av sesongen.

Mye av fokuset før sommeren lå på George på banen. Men når Raymond Kvisvik kom tilbake til Brann overtok østfoldingen mer av søkelyset. Dette passet George bra, for han ønsker ikke å være den som får all oppmerksomheten.

– Jeg ble glad når han kom til Brann. Før han kom var det for mye oppmerksomhet rundt meg. Jeg er den personen som ikke liker for mye oppmerksomhet. Han tok vekk oppmerksomheten fra meg. Det likte jeg. Men han fortjener det. Han er en veldig god spiller.

– Men fotball er ikke en enmannssport. Den inkluderer alle på banen. Hvis en spiller er eksepsjonell, er det takket være lagkameratene. Man kan ikke gjøre alt alene. Jeg liker det ikke når jeg får all æren. Når jeg blir roset, roser jeg alle lagkameratene mine.

Med en sesong som artet seg som en tur på en berg- og dalbane, har George mange kamper å vurdere når han skal trekke fram den beste og den verste kampen i år.

– Den beste var mot Sogndal på Stadion. Da ledet vi fra begynnelsen, kjempet hardt og gav oss aldri.

– Den verste var borte mot Stabæk. Men hadde vi spilt 90 minutter til tror jeg vi ville vunnet den kampen.

– Hvordan takler du presset fra media og supporterne? Er de for kravstore eller har de rett til å kreve resultater?

– Det er helt normalt. Ikke bare i Norge, men overalt. Uansett om det er konstruktiv eller destruktiv kritikk, så tar jeg det som en utfordring. Hvis det sies eller skrives noe positivt om meg, blir jeg glad fordi jeg setter meg selv høye mål. Hvis jeg blir kritisert negativt, får det meg til å arbeide hardere og snu det til noe positivt.

Som en av landets beste midtbanespillere og en selvskreven mann i landslagstroppen til Nigeria, er George en ettertraktet mann hos andre europeiske klubber. Men han holder likevel fokus på jobben sin i Brann.

– Alle klubber har sin rett til å komme og se på en spiller. Men ingenting konkret har skjedd. Ingen faks har kommet.

– Jeg tenker ikke på andre klubber. Jeg tenker kun på Brann. Gjøre jobben min ett hundre prosent her. Det spiller ingen rolle hvilken klubb det er. Når jeg er her, er også tankene mine her ett hundre prosent.

Foran neste sesong håper George på at Brann kan opprettholde formen og holde prestasjonene jevne hele tiden.

– Jeg vet ikke helt hva klubben tenker på angående nye spillere, men la oss håpe vi får noen nye gode spillere. At de kommer tidlig, slik at vi kan forberede oss godt. Jo tidligere nye spillere kommer jo bedre blir samhandlingen i laget.

– I år var det 40 år siden Brann sist vant serien. Kan – og når vil vi vinne serien?

– Selvfølgelig kan vi det. Hvis vi virkelig ligger hjertet vårt i oppgaven kan vi det. Men vi må få nye spillere, som jeg fortalte isted. Og vi må forberede oss godt på forsesongen.

– Så det er mulig å bryte Rosenborgs dominans?

– Selvfølgelig! De har elleve spillere akkurat som oss.

George er en meget verdig årets spiller. Ikke bare fotballspilleren, men personligheten er i toppklasse. Han er reflektert og ydmyk i forhold til seg selv og omgivelsene, motivert og målrettet. Han spiller ikke i Brann for å heve lønning, men for å gjøre en jobb best mulig. Han vet hvor viktig klubben er for byen og er stolt over å spille for klubben. Hvor lenge vi får beholde han er usikkert, men uansett hvilket forhold vi selv har til religion, har vi alle blitt velsignet.

Han er også meget takknemlig for all støtten han har fått fra Brann-publikummet, og i det jeg takker for intervjuet sier han:

– Thank all the fans from me!